Lille, store verden :)

Selv om jeg er på landsbygda i Kenya har jeg nett. Verden er rar sånn. En av tingene vi skal lære bort er det å bruke internett, så da må vi jo være koblet opp. Nettet er dog litt ustabilt, men det skal vi visst fikse i Nairobi i helgen.

Uansett: Tenkte jeg bare skulle opplyse om at jeg er å finne både på Skype (som prekemarte) og på følgende mobilnummer +254 731 22 3858. Det er dyrt å ringe, men jeg tar mer enn gjerne imot en sms eller to hvis dere har noe fint å fortelle.

Jeg har i alle fall masse å fortelle, men det er litt vanskelig å finne ord. Jeg føler at alt jeg prøver å skrive ned hørs klønete ut. Det holder liksom ikke. Men jeg kommer til å prøve. Som jeg sa i går: på et eller annet vis og et eller annet sted må alle inntrykkene nedtegnes.

I dag har vi vært og hilst på rektor på en av skolene jeg skal undervise på. Det er en katolsk jenteskole og jeg føler at noen av de tingene de har bedt oss snakke om ikke akkurat er passende. Det er vanskelig å vite, og jeg tror ikke helt kenyanerne forstår hvor lite vi egentlig vet om utdanningssystemet her i landet, og at det er veldig ulikt vårt. Å komme hit å snakke om muligheter og arbeidsmoral føles unektelig ganske hyklersk. Men de mener at bare det at det kommer en fra den vestlige verden er inspirasjon nok. Jeg vet ikke om jeg er enig og grugleder meg til det som kommer til å være min føste undervisningstime i morgen. Jeg har nemlig fått veldig få retningslinjer å følge - så jeg får bare go with the flow. Gaak! Men dynamisk er det unektelig, så jeg får jo det jeg har bedt om.

Helene og Homaria (briten) er fortsatt her, men planen er visst at de skal videre i morgen. Vi har dog forstått at det sjelden blir som planlagt, så vi venter og ser. Jeg håper strengt tatt de blir, sånn at vi kan ta den første timen sammen. Men altså; hakuna matata.

Vi har i dag tilbragt et par timer i stillhet sammen med bestemor Esther mens vi renset erter. Det er ganske utrolig og ubeskrivelig fint. Vi kan ikke forstå et ord av hva hun sier, men hun er bare blid og synes vi er kjemperare. Agnes' mat er fortsatt fantastisk og i dag har vi spist kokte grønne bananer. Det smaker som litt seige, og veldig gode poteter. Jeg skal definitivt prøve å lage det når jeg kommer hjem.

Nå går batteriet mitt straks tomt, så jeg avslutter og satser på en ny update i morgen. Send meg gjerne en mail om hvordan ting er hjemme. Det er fint å være connected. Savner dere, men har det magisk.

Livet ass. Det er rett så flott!