Alt ble plutselig hektisk. Nå er det onsdag kveld, og på fredag drar jeg. Jeg er trøtt men rastløs, og alt føles bare litt galas. Jeg får ikke sove. Det hele er liksom så nært, men akk så fjernt. Og alt ble plutselig litt skumlere og rarere med en far som i all hast havnet på sykehus. (Det går bra med ham nå altså, men det er skummelt å bli minnet på at dem man er glad i faktisk er dødelige. Det er sunt også. Men skummelt som fy!)
Uansett; de siste døgnene har jeg følt meg litt som en flipperball. Ping pong overalt og i alle retninger. Oslo, Vikersund, Oslo, Vikersund, Oslo, Trondheim, Oslo. Men nå er det roligere igjen. Det er egentlig bare å pakke sekken som gjenstår. Pass, visum, billetter, bøker og det jeg trenger av utstyr og klær ligger lina opp. Siste klesvask går i morgen. Da begynner jeg også på malariamedisiner, og tyller ned den siste dosen dukoral. Også - vips er jeg reiseklar. JEEBUZ!Jeg fikk en verdig siste
kveld meg gjengen i kveld. De fineste fine (aka Johanne, Beate og Nina) diska opp med middag, vin, verdens beste selskap og ikke minst: historiens flotteste mannekake servert med kukk-likør. Det er så vakkert. Jeg har faktisk verdens beste venner!Det er fint å se at stadig flere følger bloggen og kommenterer. Nå begynner jo snart selve reisen også, det er da det for alvor blir futt. Guuuuud hvor jeg gleder meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar